© 2023 by Dawkins & Dodger Architecture. Proudly created with Wix.com

  • Instagram - Black Circle
  • facebook

Majorstuen, Oslo

Sara Angelica Spilling, móðir jörð

Av Liv Fallberg

Det startet med et ønske om å komme seg bort, men utviklet seg etterhvert til et større prosjekt. En reise til Island, uten reisepartner og plan, ble grunnlaget for Sara Angelica Spillings personlige prosjekt “móðir jörð”. Det fotografiske resultatet gir et innblikk i Islands rå natur, og Spillings opplevelse og inntrykk av et fremmed land, en verden atskilt fra hennes egen hverdag.

 

Å komme seg bort

27-åringen fra Vegårshei har alltid hatt behov for å ta pauser i en ellers hektisk Oslo-tilværelse. Spilling er utdannet fotograf fra Bilder Nordic School of Photography, og har jobbet en rekke år som fotoassistent både i Norge og utenlands. I dag jobber hun som frilanser fra Studio S02 på Ensjø, der 12 fotografer deler to studioer og et stort kontorlandskap. Som selvstendig næringsdrivende har Spilling en hverdag som ofte er preget av stress og bekymringer. Likevel er hun opptatt av å ta vare på seg selv, og er avhengig av å ta noen pauser for å lade opp. “Den største kunsten av alle, som ung og selvgående i 2018, er å passe på å ikke brenne opp kruttet med en gang,” mener Spilling.

 

Våren 2017 tok hun et valg og bestilte tur-retur billetter til Island kommende høst. Der skulle hun være i over en uke, uten selskap fra medreisende, og uten en fastsatt plan. Målet var å frigjøre seg fra stresset på jobben, og komme seg bort fra leiligheten på Tøyen. “Jeg fungerer mye bedre hvis jeg kan dra på slike turer, enn hvis jeg sitter og nijobber på studio fra morgen til kveld i all evighet. Da har jeg ikke noe godt liv, og tror heller ikke jobben jeg gjør blir noe særlig bedre av det.”

 

Flytting som barn har ført til en rastløshet hos Spilling. “Jeg ble født i Gøteborg og bodde som barn i Los Angeles. Men jeg har bodd lengst i skauen på Sørlandet, og kjenner veldig på klaustrofobien av å være for lenge i byen. Det trenger bare å ta noen dager før jeg må løpe en tur, enten ned til havet, eller opp i skauen, bare opp i Ekebergskauen for den slags skyld.”

 

Ingen plan

Vår og sommer gikk, og så var høsten kommet. Men Spilling hadde fortsatt ikke planlagt Islands-turen. “Det å ikke ha en plan kan være utrolig fruktbart, med tanke på hva som rører seg inni deg. Kreativiteten fungerer ikke med for mange retningslinjer,“ sier Spilling.

 

“Tankene for turen begynte å spinne utifra hvordan jeg til daglig er vant til å jobbe med produksjoner, ved å planlegge og koordinere. Men så kjente jeg at det som var poenget med å kjøpe de billettene i utgangspunktet, var savnet etter å komme seg bort. Så det ble til at jeg bestemte meg for å ikke ha noen plan, men bare et kamera, en bil, og det som skal til for å leve på egenhånd en ti-dagers tid.”

 

Reiste alene

Hvordan var det å reise alene?

 

“Jeg elsker å være alene. For meg var det en enorm befrielse. Å sette seg i leiebilen og kjøre av gårde. Jeg hadde sett litt på kartet før jeg dro, og merka meg noen steder som så visuelt interessante ut utifra Google Image Search. Men utover det så hadde jeg bare hørt at Island er et veldig trygt land.”

 

Spilling har telta og reist på mindre turer i Norge, men selv om Norge og Island har mange likheter, er det alltid utfordringer ved å dra til et nytt sted. “Det er klart at jeg var litt spent i forkant av Islandturen, fordi det er et land jeg aldri hadde vært i og jeg hadde hørt at det kan være utfordrende værmessig å dra dit på høsten.” Spilling hadde med seg telt, men søkte ly i bilen da vinden ulte opp mot 25 m/s. “Man får respekt for naturen når man er der. Jeg tok ingen råsjanser, men gikk likevel og kjente på at noen steder skal man holde seg litt fast.”

 

Hvordan tror du det at du reiste alene påvirket resultatet av bildene?

 

“For meg, så er det nettopp det å være alene som gir plass til kreativiteten. Til daglig i ulike produksjoner jobber jeg ofte med mye folk. Jeg stortrives med det, men innerst inne så er jeg nok en introvert som tenker og jobber best kreativt når jeg får være alene. I dette prosjektet har jeg gjort det meste på egenhånd rundt utstillingsproduksjonen. Som frilanser er man vant til å jobbe på denne måten, så det å dra alene og gjennomføre et sånt prosjekt på egenhånd føltes naturlig.”

 

“Hadde jeg reist med folk, ville det naturlig blitt flere ønsker å ta stilling til underveis. Jeg ville ikke fått samme rom til å puste og tenke. Jeg var heller ikke så opptatt av å få med meg de store "superstjernene" av noen attraksjoner, mer opptatt av å komme meg bort fra turistene, en større utfordring enn forventet. Jeg var ikke forberedt på den enorme turistmengden der, noe som har eksplodert de siste årene. Turismen er bra for Islands økonomi, men tærer jo også på både naturen og utviklingen av Islands byer og bygder. Denne unngåelsen gjorde at jeg oppdaget andre fine skatter som fantes bak de største attraksjonene. Det var en liten skattejakt som var avhengig av at jeg ikke hadde lagt så mange planer, og det igjen var avhengig av at jeg var alene og ikke trengte å forholde meg til så mange ytre faktorer.“

 

Nær og fjernt

Fotografiene av det islandske landskapet er storslagne å se på, og Spilling jobber mye med å kombinere farger i etterkant. Bildene fremstår abstrakte, og man mister raskt fornemmelsen av om bildene er tatt langt ifra eller på nært hold. Det er ikke alltid like lett å vite om vi betrakter en liten moseflekk, eller et helt fjell.

 

“Dette var ikke en bestemt retningslinje for hvordan jeg bestemte meg for å fotografere prosjektet på forhånd, men det var noe som ble tydelig da jeg jobbet med etterbehandlingen av bildene. Det var etterhvert det som ble den røde tråden gjennom hele arbeidet. Grunnen til at jeg klarte å ta alle disse bildene var muligens at jeg så Island med nye barneøyne. Det er også det jeg prøver å skildre gjennom bildene: at man skal kunne se ting med undrende barneøyne, og ikke helt skjønne hva som er fjernt og hva som er nært. Man må stoppe og tenke, og utforske litt på egenhånd. Folk skal få lov til å betrakte dem uten at jeg nødvendigvis legger så mye svulstige ord i det. De kan få lov til å være det de er.“

På bildene er det ingen mennesker eller tegn til menneskelig aktivitet.

 

“Hadde jeg plassert et menneske inn i bildene, så hadde jeg avmystifisert mye av det jeg følte at naturen gjenspeilte når jeg var der. Mystikken, storheten, det underlige landskapet med alle sine farger og formasjoner. Det handler mer om min opplevelse av naturen og det å betrakte moder jord med barneøyne. Et menneske kan si så mye, og det var ikke det prosjektet handla om.”

 

"Jeg dro til Island, et helt fremmed land for meg frem til da. Med disse bildene kan jeg kanskje få lov til å inspirere folk gjennom å se noe nytt, til å tenke nytt, eller gjøre noe nytt. Kanskje kan jeg inspirere til noe helt annet."

 

“Móðir jörð” henger nå på Aker Brygge senter, som en del av sommerens siste Kunstkræsj. Kunstkræsj er en ny satsing på unge talenter, med pop-up arrangementer som gir kunstnerne et sted å vise seg frem, og gir folk enkel tilgang til kunst. “Móðir jörð” kan ses på Aker Brygge frem til 27. juli, eller på nettsiden til kunstneren https://www.saraangelicaspilling.com/.

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now